«Til alle brukere»

6. februar 2008 | By einberg | Filed in: e-post, varsling, ytringsfrihet.

Hvorfor er det slik at det er mye større toleranse for tulle-e-post i en organisasjon enn meldinger som tar opp ting til diskusjon på en skikkelig måte?

La oss si at vi har en organisasjon X, som jevnlig oversvømmes av intetsigenede eller «humor»-mail til alle brukere eller store grupper. Ledelsen lar slikt passere, selv om det står i IKT-reglementet at det ikke skal forekomme. Så kommer en seriøs mail som tar opp et hett tema, og da blir det ofte en umiddelbar reaksjon fra høyere hold om at dette ikke er lov, slik dette eksemplet viser:

Fra en administrativ saksbehandler til alle brukere:
Organisasjon X har nå utarbeidet rutiner for hvordan varsling skal skje i vår virksomhet. Det foreligger også en rutinebeskrivelse på hvordan en leder skal saksbehandle varsling.

Rutinene er blitt behandlet i hovedarbeidsmiljøutvalget, administrasjonsutvalget og i X-rådet Vi oppfordrer alle til å lese gjennom og gjøre seg kjent med rutinene.

Fra en ansatt i organisasjon X til alle brukere:
ADVARSEL!
Jeg vil advare dere som sitter med tanker om å skulle benytte dere av denne varslingsordningen med fare for å bli sittende igjen med svarteper selv. Så fremt det ikke finnes noen ”advokat” for den enkelte som ønsker/føler for å benytte dette dokumentet, vil han/hun stå helt alene og måtte forsvare seg i stede for å bli rettferdig behandlet. Den respekt du tror du har i systemet vil raskt bli redusert til noe helt annet.

Organsiasjon X har gjennom mange år jobbet ut dokumenter som skal ivareta og beskytte grupper og enkeltindivider som kommer i etisk/moralsk konflikt med kolleger, sjefer og systemet. Det viser seg alt for ofte, når systemet blir utfordret ved at enkeltindivider sier fra, er dette et dokument som ligger i noens skuffer og ikke brukt slik intensjonen legger opp til. Dette til tross for at alle slike dokumenter har sin gjennomgang i de ordinære møteplasser hvor arbeidsgiver og arbeidstaker er representert.

Det er ikke bare å utarbeide slike dokumenter og legge det ut på intranettet i den tro at da kan ”produsentene” lene seg tilbake og stole på at ansatte som varsler vil bli beskyttet og ivaretatt uansett om varslingen er berettiget eller ikke.

Inntil det motsatte er bevisst skal en trå varsomt og ha en fullmektig til hjelp når trykket øker på den som drister seg til å varsle og blir sittende med bevisbyrden. Arbeidstakerorganisasjonenes tillitsvalgte er heller ikke skolert og sitter ofte alt for tett opp til de arbeidsgiverrepresentantene som har ansvaret for slike prosesser. Veien kan bli kort til rettssalen med den belasting dette medfører.

Fra stabssjefen i organisasjon X til alle brukere:
Dere har alle mottatt en mail med overskriften ADVARSEL! , der ansatte i organisasjon X advares mot å varsle.

De rutiner for varsling og saksbehandling av varsel som nå er sendt ut, er vedtatt av X-rådet. X-rådet mener at gode rutiner vil gjøre det enklere for ansatte å varsle om kritikkverdige forhold som de ikke får brakt fram på annen måte.

Den administrative ledelsen i organisasjon X har samme syn.

Vi er alle opptatt av at vi har ytringsfrihet i vårt land. Vi ser det likevel ikke som tjenlig at enkeltansatte benytter seg av mailsystemet til slik kommunikasjon. Det tar vi avstand fra.

Så langt dette eksemplet. Bloggen min kunne godt vært et sted der diskusjonen kunne føres, men jeg kan ikke akkurat sende melding til alle brukere med adressen hit 🙂


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.