Lærerorganisasjoner og IKT

24. september 2007 | By einberg | Filed in: bærbar-pc, digital kompetanse, ndla, organisasjoner, pedagogikk, skole.

Jeg er organisert i Utdanningsforbundet, og skriver dette innlegget med fare for bli beskyldt for å skite i eget reir, men jeg tar sjansen likevel.

Jeg har lenge fulgt med i hvordan lærerorganisasjonene stiller seg til IKT i skolen, og spesielt til hvordan de ser på innføring av bærbare pc-er for alle elever, og det er slående hvor negative og/eller skeptiske de er. For å konsentrere meg om to organisasjoner; min egen og Norsk Lektorlag, så har de blitt de rene klagekorene etter at flere fylker har innført obligatorisk pc til alle. Argumentene mot bærbare pc-er er at det blir mye fusking, og at det blir mye rot, kaos og forstyrrelser i klasserommet. Det blir også sagt at pc-en blir ei pedagogisk tvangstrøye, læringen blir dårligere, og elevene kommer til å drukne i hjelpemidler. De positive mulighetene som ligger i pc-en blir i veldig liten grad nevnt.

En gjennomgang av nettsidene til Lektorlaget (NL) og Utdanningsforbundet (UF) (inkludert bladet Utdanning) kan oppsummeres på denne måten: NL er temmelig skeptiske og negative til satsing på IKT, og innføring av bærbar pc for alle elever. De har kjempet i mot innføringen, og prøver å reversere den satsingen som skjer. De er flinke til å trekke fram dårlig nytt fra andre media, og satser i det hele på krisemaksimering. UF er litt mer preget av fortielse av temaet, men kommer med jevnlige sure og kritiske stikk. Et eksempel på det siste er UF sin holdning til NDLA, der det i en artikkel hevdes at de «..har engasjert seg aktivt for å påverke utviklinga av prosjektet etter at det blei kjent i mars 2007», mens de klager over at de ikke har blitt involvert tidligere. Det er noe som heter å følge med i timen, og å ta eget initiativ, og dersom de ikke visste om dette før i mars 2007, har de snorksovet i timen. I bladet utdanning er det overvekt av negative debattinnlegg, som «Skeptiske pip om IKT-satsingen» og «Pedagogikk eller prestisje«. Om dette avspeiler at skeptikerne er i flertall, om de er mer skriveføre, eller om det er siling av innlegg, vet jeg ikke.

Om det er slik at tilgang til bærbar pc fremmer eller hemmer læringa, vet vel ingen med sikkerhet ennå. Det som i alle fall er sikkert, er at alle fag har mye å hente ved at elevene har dette verktøyet tilgjengelig. Mulighetene kan nevnes i fleng: læringsressurser på internett, digital behandling av kart, lydopptak, bilder, video, og tekst, og så videre. Jeg tror ikke det er noen som for alvor vil påstå at dette er noe vi bare kan kutte ut på skolen, og late som ikke fins. Spørsmålet er altså hvordan vi gjør det tilgjengelig, samtidig som vi får en god læringssituasjonen, og fjerner misbruk og tull.

NL meldte i går at det var økende tvil om pc-ens betydning for læring i USA, og henviste til en artikkel i nettmagasinet Laptop: «Laptops + Schools = Nothing But Trouble?» Artikkelen passer godt inn i det jeg tror er manges holdning: få bort de individuelle bærbare pc-ene, gå tilbake til pc-rom eller trillevogner med klassesett. «Mobile carts have worked exceptionally well in our school districts,» sier David Couch, Kentucky’s associate commissioner of educational technology. Det sier sikkert også mange norske skoleadminstratorer, fordi de ikke har hørt klaging med systemet. Årsaken til mangel på klager har nok oftere vært ikkebruk enn bruk, og det er her jeg tror hunden ligger begravet. Deling av pc-er, på tralle eller i datarom, er i seg selv så komplisert at det medfører en brukerterskel. Når det i tillegg er stadige tekniske problemer med maskinene, og når enhver samlet pålogging medfører en så massiv nedlasting av oppdateringer at systemet blir som sirup, sier det seg selv at pc-bruk blir en sjelden foreteelse, og det blir enkelt og behagelig å velge bort. Dette er ikke bare en teori jeg har, ITU Monitor for 2005 viser at vi har en stagnasjon og tilbakegang i integreringen av IKT i grunnskolen.

Jeg spør derfor organisasjonene: hva er et reelt alternativ til bærbare pc-er for alle, dersom IKT virkelig skal brukes som et integrert verktøy i alle fag? Svaret mitt er at det antakelig ikke er noe alternativ, men at det må jobbes mye mer med digital didaktikk, kompetanseheving av lærere, synliggjøring av undervisningsopplegg, og kobling mellom kompetansemål og digitale muligheter.

Nå er ikke bildet helsvart heller da, dette er faktisk sakset fra en annen artikkel hos NL: «Vi skal sjølvsagt bruke pc i skulen, men vi må tenke meir over i kva fag og kor mykje vi skal bruke reiskapen. Elevane skal ikkje berre lære å bruke pc, dei skal og lære fag!» – Spørsmålet mitt er bare: hvordan gjør vi det på orntli, og ikke bare på lissom?


3 comments on “Lærerorganisasjoner og IKT

  1. Leif sier:

    Forsøk på bidrag til forklaring på utspillene og reaksjonene du viser til.<BR/>I grunnskolen var iflg. Utdanningsspeilet 2005 50% av lærerne i grunnskolen over 45 år. 10% var under 30 år. For videregående skoles del var 69% over 45 år, og bare 4% under 30 år. Det vil si at selv om de fleste har en basal IKT-kompetanse, har de aller fleste en tradisjonell før-digital utdanning, og erfarne lærere

  2. Einar Berg sier:

    Det er helt klart ev viktig del av forklaringen du her viser til, ingen tvil om det. Det er bare en ting som ikke stemmer helt, og som burde fått mange av de erfarne lærerne til å titte litt rundt seg etter andre muligheter, nemlig at det ikke er slik at de praktiserer metoder som "virker" for alle. Tvert i mot, det er påfallende hvor liten virkning mye av undervisningen har. 0-ere, 1-ere og

  3. Kommentaren min ble så lang at jeg la den ut som post på min egen <A HREF="https://www.itslearning.com/AFK/JHP/blog/&quot; REL="nofollow">blogg</A> – med en litt annen innfallsvinkel som jeg lånte fra Clay Burrell.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.