Et forskningsteam ved University of Tennessee and Oak Ridge National Laboratory (ORNL) har ved hjelp av superdatamaskiner tatt et første steg for å rekne seg fram til hvordan proteiner foldes sammen, slik at de inntar sin virksomme struktur. Et protein kan sammenliknes med en fastnøkkel, i den forstand at det bare kan brukes på en «mutter» av riktig størrelse. Når størrelsen er riktig, kan det komme i inngrep, og proteinet kan gjøre jobben sin.

Det som skjer i de første mikro- og millisekundene etter at et protein er dannet, er det som avgjør formen av det foldede proteinet. Frastøting og tiltrekking mellom aminosyrene som inngår i proteinet og ikke minst vannmolekyler i nærheten, bestemmer hva som skjer.
Allerede i dag kan vi betrakte den tredimensjonale strukturen for mange proteiner, f.eks. hemoglobin, gjort tilgjengelig gjennom prosjektet jmol proteinexplorer. Strukturen av disse er funnet på andre måter, for eksempel røntgenkrystallografi. Å kunne snu og vende på et 3D-protein blir noe annet enn å se på et 2D-bilde av det samme. Når det blir enkelt å beregne hvordan proteinene blir seende ut, vil nok proteindesigner bli en vanlig yrkestittel.