Et forskningsteam ved University of Tennessee and Oak Ridge National Laboratory (ORNL) har ved hjelp av superdatamaskiner tatt et første steg for å rekne seg fram til hvordan proteiner foldes sammen, slik at de inntar sin virksomme struktur. Et protein kan sammenliknes med en fastnøkkel, i den forstand at det bare kan brukes på en «mutter» av riktig størrelse. Når størrelsen er riktig, kan det komme i inngrep, og proteinet kan gjøre jobben sin.
Proteiner er både kroppens byggesteiner, verktøy og motordeler. De består av aminosyrer som er lenket sammen til kortere eller lengre strenger, som så er foldet sammen på mange ulike måter. Å forstå hvordan proteiner er oppbygd, og ikke minst foldet, er avgjørende for å forstå hvordan kroppen, og livet generelt, fungerer. Flere nobelpriser, blant annet i 2002, er utdelt til forskere som har funnet ut noe om dette, men det har vært ekstremt tidkrevende og vanskelig.Det som skjer i de første mikro- og millisekundene etter at et protein er dannet, er det som avgjør formen av det foldede proteinet. Frastøting og tiltrekking mellom aminosyrene som inngår i proteinet og ikke minst vannmolekyler i nærheten, bestemmer hva som skjer.
Allerede i dag kan vi betrakte den tredimensjonale strukturen for mange proteiner, f.eks. hemoglobin, gjort tilgjengelig gjennom prosjektet jmol proteinexplorer. Strukturen av disse er funnet på andre måter, for eksempel røntgenkrystallografi. Å kunne snu og vende på et 3D-protein blir noe annet enn å se på et 2D-bilde av det samme. Når det blir enkelt å beregne hvordan proteinene blir seende ut, vil nok proteindesigner bli en vanlig yrkestittel.