Som en (halv-) årlig foreteelse kommer its learning i disse dager med en ny utgave av sin læringsplattform, og det er stor aktivitet rundt omkring for å teste betaversjonen, som nå er lagt ut. Det ligger allerede mange «issues» med kjente feil i kø, andre venter bare på å bli oppdaget. Ressursene som er satt av til utvikling er en viss mengde arbeidskraft, penger og tid, som skal rekke til ”bugfiksing”, utvikling av nye verktøy og funksjoner, forbedringer og tillegg i eksisterende versjon, endring i design, ny dokumentasjon, og så videre.
Programmererne har krav på seg om at de skal lage mest mulig feilfri, god kode, og følge interne og eksterne krav og vedtatte standarder. Kunder har kommet med krav og ønsker helt siden forrige lansering, og ledelsen har lovt og forpliktet seg til å få med visse ting, samtidig som utviklingsavdelingen har sine drømmer og ønsker. Det ferdige produktet skal også i størst mulig grad tilfredsstille domenets krav – i dette tilfellet digital pedagogikk, som naturligvis spriker i alle retninger, etter læringssyn, skoleslag og land.Og alt dette er bare et skritt på veien – mot hva? Mot det perfekte program, mot at maskiner programmerer seg selv, mot singulariteten, der både lærere og programmerere blir overflødige? Om 10 – 20 år vet vi det kanskje, og da er det i verste fall for seint å snu. Imens kjemper gjengen i Bergen med oppgavenes og tidens ubønnhørlighet, og kundenes umettelige ønsker, for å gjøre det best mulige innenfor de gitte rammer. Lykke til!