Alle elever må få tilgang til lydbøker

20. juni 2010 | By einberg | Filed in: bibliotek, blinde, bok, e-bok, forlag, kopinor, læremidler, lydbok, skole.

Elever lærer på ulike måter, noen liker å lese, andre lærer bedre gjennom hørselen. Det fins både vanlige bøker og lydbøker for grunnskolen og videregående skole, men lydbøkene rasjoneres, ”lånes ut”, på en måte som ligner på metadonutdeling til heroinmisbrukere.

Slik fungerer utlånsordningen
Dette høres ut som en historie fra Nord-Korea, men det er en slik ordning i drift i Norge i dag. Statped, ved Huseby kompetansesenter, administrerer en utlånsordning av tilrettelagte lydbøker som kan lånes til synshemmede elever, elever med lesevansker og elever med nedsatt førlighet. Produksjon og utlån av lydbøker er hjemlet gjennom en avtale med Kopinor.

LydboktitlerFagpersoner på Huseby produserer bøker i DAISY-format, en standard for digitale lydbøker der multimedie-representasjon og en opplesning av bokens innhold kan spilles av synkront. De ferdige bøkene kan lagres og distribueres digitalt over nettet, men denne ordningen baseres på produksjon av fysiske CD-er, som hver inneholder én lydbok og et gratis leseprogram, AMIS.

Skolene avgjør hvem som etter retningslinjene har rett på lydbøker, og bestiller CD-er til hver enkelt elev fra Huseby kompetansesenter. Lånet koster kr 160.- pr bok, og gjelder for et skoleår. CD-ene er strengt personlige (merket med navn), og brukstiden er et skoleår, hvoretter de skal destrueres. Det er bare elever med de nevnte diagnoser: synshemming, dysleksi og nedsatt førlighet som kan nyte godt av disse bøkene; det er ikke god nok grunn at man har en auditiv læringsstil.

Samfunnet får lite igjen for pengene
Uten at jeg har bevis, vil jeg anta at utlånsprisen på kr 160,- pr lydbokeksemplar er symbolsk, og bare er til for å markere at dette ikke er gratis for skolene. Læremiddelavdelingen på Huseby har 21 ansatte, og produksjon av bøkene, de fysiske CD-ene, administrasjon av kopinors andel, fakturering med mer blir neppe dekt opp av det som kreves inn. Det er også mange skjulte kostnader i et slikt system, ikke minst de byråkratiske og administrative kostnadene til Kopinor, som forvalter opphavsrettighetene.

Det er ikke fornuft i at et lite språkområde som norsk tar seg råd til en så vanvittig sløsing med ressurser som vi ser her. Lærebøker er (bør i alle fall være) ferskvare, som kanskje har en levetid på 4-5 år. Når det blir produsert lydutgaver av disse bøkene, burde alle som har den ringeste nytte av dem få tilgang, på lettest mulig måte. Det vil i praksis si at de kan lastes ned fritt fra internett, for øvrig sammen med digitale utgaver som kan leses på skjerm.

Hva er fornuftig – og ikke fornuftig?
Jeg kritiserer på ingen måte at vi har en ordning som skaffer lydbøker til grupper med et særlig behov, derimot at den samme ordningen ikke hjelper alle de titusener elever som generelt ville hatt stor nytte av lydbøker. Det bør naturligvis være slik at elever fritt kan velge læremidler de syns passer best for dem, når midlene faktisk forefinnes. Gjennom internett er det enkelt å distribuere lydbøker til alle. Slik det er nå må man altså ha de nevnte diagnoser for å få tilgang på dem, mens det brukes millioner på prosjekt som ”Satsing mot frafall” og ”Flere gjennom” – idioti!

Elever må gjennom en dyr diagnostisering for å få tilgang til lydbøker. Dette kravet er i mange tilfeller absurd, og også en sløsing med ressurser. Mange elever og foreldre kvier seg for å gå inn i den prosessen, fordi det kan føles stigmatiserende. Hvis alle læremidler ligger åpent tilgjengelig til fri bruk, kan elevene prøve ut hva som passer best for dem, uten at det er ”unormalt”.
Fremtidig offentlig innkjøp av læremidler bør ha som standard betingelse at de skal kunne disponeres fritt av offentligheten. Direkte frikjøp av rettigheter vil antakelig gi mer til forfatterne enn de får gjennom Kopinor, men dette får bli en sak for tilbyderne.

For øvrig blir tekst til tale-programmene stadig bedre, og støtter allerede automatisk opplesing av tekst (lettest for seende). Kanskje er det også naturlig å kreve at fremtidige lærebøker leveres på DAISY-format, slik at vi kan kutte bort et mellomledd? Forlagene kan i så fall hente nødvendig kunnskap på Huseby kompetansesenter.


13 comments on “Alle elever må få tilgang til lydbøker

  1. evabra sier:

    Jeg må bare si "hør, hør" (som i "jeg er enig" og mer bokstavlig – la alle elevene få høre)

  2. tantenita sier:

    I tillegg til at alle elevene kunne fått tilgang på lydbøker, kunne jeg tenkt meg et mye mer brukervennlig system enn Daisy. Det krever at brukeren er svært oppegående, for det er så mange lydspor på hver cd.

  3. EinarB sier:

    @ tantenita Jeg har bare så vidt prøvd leseren AMIS, men det forekommer meg at den som leser ei DAISY-bok ikke trenger å bry seg om de enkelte lydsporene? Men du tenker kanskje på at man bruker en cd-spiller for å lytte til innholdet?

  4. Eg har funne ut mykje i den siste tida. Til dømes kan eg no skriva nynorsk. Eg treng berre Firefox og nynorsk stavekontroll. <br /><br />Og så har eg funne ut noko om Rødtvedt kompetansesenter som òg sikkert gjeld Huseby kompetansesenter. Dei er store byråkrati som lever eit statsstøtta liv. <br /><br />Eg trur du må tenkje på det, når du prøvar deg med logikk. Tek alle i bruk den nye teknologien

  5. EinarB sier:

    @ Kjell Arild: det var ikke først og fremst bokformatet som ga meg assosiasjoner til Nord-Korea, men tildelingskriteriene. En annen sak er at mange kunne klart seg med digitale utgaver av bøkene og standard tekst til tale-programvare.<br /><br />Du er også inne på dette med utnyttelsen av teknologien. _Måten_ man lærer seg nynorsk på er mye viktigere enn at man lærer seg å beherske det, så du nok

  6. Eg står i salaten. Thousand island dressingen surklar kring føtene mine. <br /><br />Eg har sett det digitale ljoset, men ingen høyrar på meg. Det er ikkje lett å vera læresvein. Det har det vel aldri vore. <br /><br />Kompetansesentra small att porten att når eg banka på, svara ikkje, ville ikkje høyra. Dei har sine system. <br /><br />Norsklærarane peike på nynorskkurs med grammatikk. Bøying

  7. Tone b sier:

    Helt ening i at dette systemet er tungvindt, vanskelig og ikke minst tidkrevende for lærer/skole som må fylle ut og sende inn søknadene.<br />På resturang og matfag vg1 har vi digitale lydbøker som ligger gratis på nett hos forlaget. både lydbøker og tekst. Hallelulja. En fantastisk lett ting å henvise elevene til når de har div vansker med tekst, har glemt bøker, ol. . Det eneste som kreves er

  8. EinarB sier:

    @ Tone b:<br />Flott tilbud fra Gyldendal, slik kan det gjøres enkelt og greit.<br /><br />Jeg merker meg at Daisy vurderes som tungvint. Det eneste man trenger er egentlig tilgang til digitale tekstutgaver, så kan man benytte egen programvare for opplesning.

  9. EinarB sier:

    @ Tone b:<br /><br />Ved nærmere ettersyn er opplesningsmuligheten hos Gyldendal litt tungvint. I lange kapittel finner jeg ingen enkel måte å hoppe inn midt i teksten der jeg slapp tidligere.

  10. IvarE sier:

    Tungvint skrives ikke tungvindt 🙂 Dét må lærere vite 🙂

  11. ivar e sier:

    nå har det vært stille her inne lenge!!

  12. EinarB sier:

    @ Ivar: Jeg har kommet i den alderen at jeg vet når jeg skal holde kjeft og være deilig..

  13. ivar e sier:

    du har klart den første delen bra – nemlig holde kjeft … den andre delen er jeg litt mer usikker på ….<br />:)

Legg igjen en kommentar til Kjell Arild Welde Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.