NDLA under kryssild i åpent lende

11. februar 2010 | By einberg | Filed in: artikkel, debatt, forlag, kunnskap, læremidler, skole.

Redaktøren i det faglitterære tidsskriftet Prosa, Karianne Bjellås Gilje, angriper NDLA i lederartikkelen i nr 1, 2001. Som innledning bruker hun en twitring jeg slang ut, et flåsete hjertesukk om at det virket som noen ville tilbake til pergamentruller. Bjellås Grande tolket det som om jeg vil parkere diskusjonen om NDLA, men det er slett ikke mitt ønske, tvert i mot. Etter som Prosa ikke har kommentar- eller diskusjonsmuligheter, skriver jeg dette blogginnlegget og inviterer redaktøren til diskusjon.

Bjellås Grande gir inntrykk av at det foregår en skyttergravskrig. Jeg føler det mer som om vi i NDLA er under i kryssild i åpent lende. Forleggerforeningen, frontet av William Nygaard, har engasjert Konsulentselskapet Econ Pöyry AS til å lage en utredning om ”Mulige konsekvenser av NDLA for utviklingen av læremidler i Norge”, de har fått Professor dr.juris Olav Kolstad til å foreta en ”EØS-rettslig vurdering av NDLA«. I tillegg har pr-byrået Geelmuyden Kiese bistått med rådgivning og medieoppmerksomhet, for å nevne noe.

Bjellås Grande sier: «Det som forener NDLA-kritikerne […] er ikke motstanden mot teknologi, men mot NDLA som statsfinansiert produsent og innkjøper: At man med offentlige midler bygger en kostbar digital læringsplattform som videregående skoler i praksis vil måtte bruke – av økonomiske grunner

  1. Fylkene er pr definisjon statsfinansierte innkjøpere. Staten bevilger midler til fylkeskommunene for at de skal skaffe læremidler til elevene. Hvordan fylkene bruker pengene, må være opp til dem. Forlagene nekter imidlertid å selge til fylkene på deres premisser. Sitat William Nygård: «Forleggerforeningens forleggere kan aldri bli leverandører til dagens NDLA
  2. Det bygges ingen kostbar læringsplattform. Det brukes open source (Drupal) som kun koster det vi bruker på vedlikehold og videreutvikling. Der er vel dessuten kostnadseffektivt å satse på å distribuere alt over en plattform, i stedet for at hver leverandør skal utvikle sin egen?

Bjellås grande sier videre: «Lærere og elever ville fått mer kvalitetsinnhold per krone hvis faglige, redaksjonelle og teknologiske miljøer fritt kunne konkurrere om NDLA-millionene. Og selvsagt er norske lærere i stand til å velge læremidlene som passer elevene, blant annet ved å utveksle kunnskap og erfaringer på fora som «delogbruk.no». Det er uforståelig at Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene ikke tiltror lærerne dette ansvaret

  1. Heidi Andersen hevdet på lanseringen av fellesinitiativet ”Digitale læremidler”: «Konkurranse gir bredde og valgfrihet.» Da stusser jeg litt over hva det er i det nye samarbeidet som er lovlig bransjesamarbeid og hva som er ulovlig kartellvirksomhet. Kanskje er det en felles fiende som har synliggjort et veletablert pris- og markedssamarbeid?
  2. At konkurranse vil gi mer kvalitetsinnhold per krone kan diskuteres. Påstanden må i alle fall ses i lys av Tom Skovdal (leder i læremiddelutvalget i forfatterforeningen) sin uttalelse: «Det er tungt å få distribuert og tilgjengeliggjort læremidlene ut til elevene.» Å administrere tilgangen har i dag mange skjulte kostnader. Flere forlag krever at skolene stiller med ubetalte administratorer som skal holde styr på lisenser, brukernavn og passord. Dessuten er det vel rart at det i en hard konkurranse kan ha foregått en kryss-subsidiering fra læreboksektoren i mange år?
  3. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom NDLA og Delogbruk, de utfyller hverandre.
  4. Angående elevers og læreres frie valg av læremidler vil jeg sitere Terje Kristiansen: «Metodefrihet i denne sammenheng kan vel ikke bety frihet for hver enkelt lærer til å velge sitt læreverk. Den tida er over videregående, og i grunnskolen har den aldri eksistert

Grunnen til at forlagene boikotter NDLA, er at de ikke vil selge på NDLAs premisser, som er frikjøp av ressursene. De vil selge i smått og beholde kontrollen over stoffet gjennom tilgangportaler med brukernavn og passord. Så kan man jo undres over hvordan de begrunner sin kollektive avvisning av en stor kunde. Svaret kom under lanseringen av Digitale læremidler. På spørsmål fra salen om de kunne samarbeide med NDLA sa Tom Skovdal at de ikke kan samarbeide med NDLA så lenge NDLA er innholdsprodusent, fordi det da er en konkurrent.

Selv om forleggerforeningen hevder at det ikke er de digitale læremidlene de angriper og at de er fullt på høyde med utviklingen, er det egentlig den nye digitale situasjonen de ikke vil ta innover seg. Forlagene tviholder på tanken om at de skal selge et digitalt læremiddel som en enhet for et begrenset tidsrom, igjen og igjen. Saken er bare den at eksemplarframstilling av et digitalt verk egentlig er en illusjon, i og med at det nesten ikke er kostnader forbundet med å sende ut (produsere) et ekstra eksemplar. Kostnadene knyttet til digitale læremidler er hovedsakelig produksjonen, særlig hvis man klarer å fjerne kostnadene med å holde dem under lås og slå, ved å kjøpe dem fri. Hvis produsentene innser dette og priser produktene deretter, kan NDLA frikjøpe et rikholdig utvalg av de beste ressursene og gjøre dem tilgjengelig for alle. Det er ingen ting i veien for at NDLA blir pålagt å kjøpe inn for eksempel tre konkurrerende verk, dersom de finnes, og det blir gitt midler nok.

NHO hadde for et par år siden en aksjon mot ulovlig prissamarbeid, beskrevet i en artikkel på E24, og jeg har sakset et avsnitt derfra som forleggerne kan merke seg: «Det er ikke alltid så lett å se hvor grensen går. To konkurrenter og gamle kjente, ledere for hver sin bedrift, møtes på Karl Johan, og så går de og tar en øl, og så prater de om løst og fast, og så kommer de inn på priser . . . Men de kan ikke snakke om priser, og nå skal vi hjelpe dem å vise hvor grensen går, sier Widme

Mediene har stort sett vært mikrofonstativer for forlagene i denne saken, eksempelvis NRK og Dagens næringsliv. Klassekampen hadde imidlertid på tirsdag 9. februar et innlegg om Pr-kampen om skolen, der de blant annet trekker fram at pressen har vært lite kritisk, og at forlagene ifølge Marit Schønberg, leder i NDLA, har vært fiendtlig innstilt og lite innstilt på dialog.


12 comments on “NDLA under kryssild i åpent lende

  1. Leif sier:

    Noe av det viktigste for meg som bruker/lærer, er tilgang på stoff som jeg kan gjenbruke, remikse og publisere blant annet når jeg syr sammen min egen læringssti og kombinerer ulike typer læringsressurser der NDLA kanskje er en av dem. Tilgangen på materialet er veldig viktig for meg, ikke hvem som i utgangspunktet har levert eller produsert det.

  2. PROSAPERGAMENT<br /><br />Prosa er et nettsted uten kommentarfelt og det gjør nettsted til et Web 1.0-sted, altså pergament. Redaktøren inviterer til debatt per e-post! <br /><br />Gammel og ny tid møtes og søt musikk uteblir. Jeg synes at redaktør Karianne ikke forstår den nye tiden. Hun forstår ikke at nå er det vanskeligere å selge både bøker, plater og tidsskrift. <br /><br />Brukergenerert

  3. G. Vik sier:

    1. Om konkurranse<br />Tenk deg at du arbeider i et forlag. Du har i mange år jobbet med å utarbeide lærestoff til f.eks. norskfaget (eller et annet fag). Dette har skjedd i skarp konkurranse med andre leverandører av læremidler.<br /><br />Så kommer spørsmålet: Det er behov for å fornye seg innenfor norskfaget. Skal du starte opp med utvikling av et nytt og bedre norskverk, med både bøker og

  4. EinarB sier:

    Takk for kommentarer og synspunkter!<br /><br />@Leif: Jeg er helt enig; en problemfri tilgang og fri bruk er det viktigste i tillegg til god kvalitet.<br /><br />@Kjell Arild: Jeg syns heller ikke at debatt via e-post blir helt det samme..<br /><br />@G. Vik: <br />ad 1) Jeg syns du har en grei oppsummering av dagens situasjon og forlagenes dilemma. Problemet er som du sier at man ved å selge

  5. Jon sier:

    Jeg har forsøkt meg på en liten analyse av Giljes argumentasjon med mer: <a href="http://blogg.infodesign.no/2010/02/ndla-mter-nordavind-fra-alle-kanter.html&quot; rel="nofollow">NDLA møter nordavind fra alle kanter</a>

  6. Erik Skjeveland sier:

    Det er de som mener at det såkalte Web 2.0 ikke fører til mangfold, men derimot fører til at folk samler seg i avlukkede statiske &quot;bobler&quot; der alle er enige med hverandre og ikke hører på motargumenter utenfra. Slik opplever jeg (noen ganger) NDLA: som en lukket menighet av Web 2.0-frelste der Web 2.0 nærmest omtales som løsningen på alt. Lærere som er skeptiske omtales ofte i

  7. Det er ønskelig å skille NDLA diskusjonen saklig:<br />- Fri adgang til læremidler kan også tilbys av private tilbydere (gjennom forhåndsfinansiering)<br />- Frikjøp av innhold (CC)kan være en opsjon også for private tilbydere: engangs forhåndsbetaling av forfattere er ikke uvanlig for digitale ressurser også hos private tilbydere <br />- Gratis versus pålogging: tilgjengelig het som NDLA tilbyr

  8. EinarB sier:

    @ Erik: <br />De som deltar i diskusjoner på nettet er gjerne teknooptimister, så det er naturlig at de er enige i mye. Jeg opplever både positive og negative ting med web 2.0 men syns først og fremst at det er trist at ikke flere innen skoleverket deltar. Det er nyttig å tvinges til å skrive ned sine meninger og stå for dem, selv om man kommer med ironiske uttalelser som kunne vært uskrevet. Men

  9. Marcel Dekker Devos sier:

    Å kjøpe fritt som NDLA ønsker kan settes som ramme for leverandører. Det i grunn bare et budsjett spørsmål spør du meg. Staten kan få de som de ønsker så lenge de sitter på pengesekken og det gjøres lovlig.<br />Lage gode systemer for progresjonsdata er krevende men fylt mulig i dagens internett om du har den kompetansen som kreves (SSO/single sign on /brukerbase deling) og standarder tar seg av

  10. Henning sier:

    Det er synd at ikke Karianne Gilje ser ut til å være interessert i å fortsette diskusjonen, men da får vi andre gjøre det… NDLA-debatten foregår på så mange arenaer nå, at man får problemer med å følge med og slett ikke kan delta over alt, men:<br />.<br />- Konkurranse/kvalitet: Det hevdes at konkurranse mellom flere tilbydere er nødvendig for å opprettholde kvalitet på læremidlene. Kanskje har

  11. EinarB sier:

    @ Marcel: Jeg vet heller ikke om NDLA produserer billigere enn forlagene, men når NDLA-stoffet er ferdig, påløper det ingen ytterligere kostnader til adgangskontroll, fortjeneste til eiere og årlige avgifter.<br /><br />@ Henning: Fin utdyping av den mangefasetterte motstanden mot NDLA! Det aller siste poenget ditt om at offentlig finansierte læremidler bør være åpne, er en selvfølgelig essens av

  12. charxie sier:

    The email I sent to einar.berg2@ndla.no was bounced back. So I googled you out and posted my reply to your question here. :)<br /><br />einar.berg2@ndla.no writes:<br />I&#39;m working for NDLA, representing Norwegian county school districts. We are providing free online learning resources for upper secondary schools at http://ndla.no/<br /><br />It&#39;s fantastic that we can make derivative

Legg igjen en kommentar til Marcel Dekker Devos Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.