Kamp om olje og kunnskap

28. september 2008 | By einberg | Filed in: fronter, its learning, kunnskap, læremidler, lms, ndla, skole.

Kampen mellom NDLA og forlagene kan sammenlignes med kampen som foregikk mellom Statoil og oljeselskapene for 30 år siden. Forlagenes anfører Aschehoug sabler ned NDLA, men stiller selv frekke krav til skolene om ubetalte administratorer samtidig som de driver ulovlig bundling av læremidler og læringsplattform.

Dagsrevyen hadde lørdag et innslag om de stadig økende inntektene fra oljesektoren. Oljefeltet Gullfaks er 22 år gammelt, og pumper fremdeles rekordinntekter inn i den norske statskassa. Det kan diskuteres hvor bra det er at det pumpes opp olje, men når det først skal gjøres, tror jeg flertallet i Norge er enige i at det er bedre at milliardene havner i felleskassa enn i kassa til utenlandske oljeselskaper.

I følge den gamle statoilkjempen Arve Johnsen fikk ikke norske myndigheter noe gratis da de bestemte seg for å ta kontroll med oljeressursene. Oljeeventyret er bygget på at oljen kan selges for mye mer enn hva det koster å utvinne den, men kunnskapen om hvordan oljeboring foregikk var det vanskelig å få tak i.

Nå er stridsspørsmålet i skolen om kunnskapen skal eies og forvaltes av forlagene, som så kan selge den bit for bit til skoleverket, eller om sektoren selv skal kjøpe læremidler fra kildene og deretter gjøre med dem som de vil. Forlagene kan selge digitale læremidler med store fortjenestemarginer, fordi lærere og elever kun har tilgang til stoffet i den tida et abonnement varer. Nye digitale kopier kan selges til neste kull, nesten uten ekstra kostnader. Brukerne har som regel ikke rett til, eller mulighet for å kopiere stoffet for senere bruk.

William Nygård, forlagssjef i Aschehoug, og anfører i kampen mot NDLA har uttalt at NDLA er autoritært og udemokratisk. Selv stiller Aschehoug frekke krav til skolene om ubetalte administratorer, og de driver ulovlig bundling av læremidler og læringsplattform (LMS). Alt digitalt lærestoff som Aschehoug selger, leveres nemlig gjennom plattformen Lokus, som markedsføres som et LMS.

Alle brukere av lokus-læremidler må ha brukerkonto på Lokus. Ettersom alle elever i grunnopplæringa skal ha gratis læremidler, må skolene betale for, og administrere tilgangen til et LMS som de ikke ønsker eller trenger, fordi de fleste skoler allerede bruker Fronter, its learning eller andre læringsplattformer. Aschehoug har forøvrig alliert seg med its learnings læremiddelplattform Diglib, som skal kunne servere læremidler rett inn i skolenes etablerte læringsplattformer, men også da går veien om lokusplattformen.

Den nevnte frekkheten fra Aschehoug består i at de krever at skolene har ubetalte lokusadministratorer, som blir tildelt en mengde oppgaver:

  • godkjenne (eller avvise) årsabonnement på lærerlisens og faktura
  • formidle beskjeder og meldinger til skolens brukere
  • ta ut rapporter, foreta brukerstøtte, følge opp egne brukere
  • gi lærere og elever tilgang til nettsteder med skolelisens
  • foreta elevimport og tildeler elevnettsteder
  • legge inn elever og faglærere samlet med excel-import
  • motta faktura fire ganger i året (to uker før fakturauttrekk foretas, mottar lokusadministrator e-post fra forlaget der de ber om at fakturagrunnlaget kontrolleres)
  • slette elev- og lærerprofiler fra Lokus portal

Et av de fremste argumentene mot NDLA har vært at det fører til ensretting. Aschehoug har varslet at de vil følge opp sine angrep på NDLA, eventuelt med rettslige skritt, fordi NDLA hemmer konkurransen og blir et statlig forlag.

Kanskje det er på tide at noen ser Aschehoug litt i kortene og stiller spørsmål ved deres markedsmetoder? Kan bruken av Lokus føre til at kunder føler seg bundet til å velge læremidler fra dem, hvis de først har registret sine brukere på plattformen? Det er i så fall misbruk av markedsmakt, og vil absolutt føre til ensretting. Det kan i alle fall ikke være fornuft i at alle forlag krever et brukerregime likt det Aschehoug benytter, eller at skolene blir pådyttet et helt knippe med læringsplattformer de ikke trenger.


10 comments on “Kamp om olje og kunnskap

  1. Albertine sier:

    Dette var et interessant innlegg. Fikk litt å tenke på. <BR/><BR/>Det som undrer meg… Aschehoug er med på Store Norske Leksikon, som jo skal legges åpent ut fra januar. Ser ikke helt sammenhengen i strategien de har her og der.

  2. Jeg er så veldig enig i det du skriver. Mitt første blogginnlegg handlet om det samme, da hadde jeg vært på en konferanse på gardermoen hvor Aschoug "pushet" Lokus på fylkene. Det de var ute etter var at fylkene skulle kjøpe inn LOKUS lisenser for alle sine skoler!! Snakk om mangfold. Men slutter ikke å undre meg over hvordan de greier å få ta betalt for nesten det samme som de andre forlagene

  3. Einar Berg sier:

    Spørsmålet er hvor lenge de greier å ta ut den betalinga de gjør nå, når pengestrømmen fra staten avtar. Heldigvis gir Ascehoug skolene et hendig <A HREF="http://www.lokus.no/file/ci11133887/Pristilbud_20_Lokus_nettsteder_2008.xls&quot; REL="nofollow">regneark</A> slik at de kan kalkulere hvor mye de må ut med.

  4. Per Andersen sier:

    Det som undrer meg mest, er at du nok en gang forfekter svært unyanserte syspunkter og er ute etter "skalpen" til forlagene. Ditt ståsted er så til de grader farget av din forkjærlighet til NDLA og såkalte open sources, at det du skriver ikke kan regnes som uavhengig. Jeg har mange ganger stit meg spørsmålet hvilket ærend du går i: er det elevnes/lærerens beste,ndla eller en liten gruppe lærere

  5. Einar Berg sier:

    Takk for svaret, det er fint at noen setter ord på den motstanden mot NDLA som fins i systemet, det er alt for mange som holder kjeft. Det kunne forresten vært fint om du sier hvilket ståsted du selv har, for å sette dine synspunkter i en sammenheng.<BR/><BR/>Med ulovlig bundling mener jeg at Aschehoug selger lærestoff innpakket i et eget LMS, Lokus. Jeg tenker ikke på Diglib eller single sign on

  6. Per Andersen sier:

    Med hånden på hjertet, vet alle som fulgte godt med at NDLA gikk veldig hardt ut med en retorikk hvor det virket som om de skulle revolusjonere produksjon av digitalt innhold med samproduksjon. NDLA slo også mynt på å stille forlagene i dårlig lys. Det dukket underveis opp teknologiske utfordringer i forhold til plattform og praktiske utfordringer i forhold til innholdsproduksjon. Jeg tror at

  7. Einar Berg sier:

    Det var jo så klart djerve visjoner som fikk mange fylker til å slutte opp om NDLA, men også det faktum at de sammen sto sterkere i anbudsrunder. Om dette er sosialisme eller ikke kan diskuteres. De sammenligningene jeg brukte var til oljesektoren, og den har i hvert fall ikke falt i fisk, eller vist seg å være feilslått.<BR/><BR/>NDLA kommer til å bli vurdert fra mange vinkler i løpet av det

  8. Albertine sier:

    Veldig mye interessant her! Dette må jeg rett og slett lage en egen post om på bloggen.

  9. Einar Berg sier:

    Albertine: Jeg ser du har <A HREF="http://www.aschehoug.no/servlets/dispatcher/videregaaende/mediefag/katalog?productId=694094&quot; REL="nofollow">egen produksjon</A> hos Aschehoug, så det skal bli interessant å lese det du skriver!

  10. arneolav sier:

    Må seie at denne diskusjonen har gått meg hus forbi. Du skal ha ros for at du forheld deg så rolig til eit så kunnskapslaust innlegg som det frå denne Per Andersen, med antikverte påstandar om nettets fortrinn, at fylka har inngått "avtalar med ndla" og uredeleg spel i NDLA i samband med WM-datas designoppdrag. <BR/><BR/>Gud hjelpe, alt ein må bakse med i vgs. <BR/><BR/>Men, igjen, eg er jo berre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.