Hanegal i Lofoten

8. juli 2008 | By einberg | Filed in: ferie, fiction, reise.

Reine i LofotenMed en flott sykkeltur i Lofoten å se tilbake på, var det bare den avsluttende festkvelden vi gikk glipp av, som prikken over i-en.

Vi startet i Svolvær, og fikk med oss de sagnomsuste stedene Kabelvåg, Henningsvær, Stamsund, Ballstad, Nusfjord og ikke minst Reine. Underveis rakk vi også en visitt hos min gode venn Kjell i Gravdal, og ikke minst hans sjarmerende kone Anita, i deres egen utgave av Edens hage – kjempetrivelig!

De to siste nettene lå vi i telt på Moskenes camping, blant turister av alle nasjonaliteter. Det er utrolig lett å komme i kontakt med folk på slike steder, antakelig fordi man er prisgitt de samme ytre omstendigheter, enten det er vind, regn eller ugjestmilde teltforhold.

På Moskenes delte imidlertid telterne gode forhold: sol døgnet rundt, Lofotens beste (?) teltslette, samt ly for vinden. Midt på sletta lå en fransk familie i et stort iglotelt. Til høyre for dem fire nordmenn på guttetur i en lavvo, bortenfor der to par irske motorsyklister. I et hjørne et ungt finsk kjærestepar, og til høyre for oss ei enslig dansk jente, for å nevne noen.

Som nærmeste nabo hadde teltene en ny enebolig, der eieren av alle ting hadde anlagt en liten hønsegård ned mot teltsletta. Første kveld la vi straks merke til en hanes nærvær i flokken, i det den hevdet territorium med et stolt kykeliky. Hva som hadde fått denne naboen til å anskaffe hønsegård, vet jeg ikke. Kanskje var det nabokrangel, matauk eller ren ubetenksomhet? Svaret får du ikke her.

Uansett, vi skjønte tegninga, og klokka 04:00 påfølgende morgen, samt 04:15 og 04:40 osv lød et triumferende kukeleku (dansk), cock-a-doodle-doo (engelsk), kikeriki (tysk) og cocorico (fransk) med derav amputert nattesøvn.

Tanken på å skifte camping streifet oss, men når man har brutt teltleir noen dager på rad, er fornøyelsen av å ligge i ro forlokkenede, så vi ble værende. Etter en dag med turer i nærområdet kom en ny kveld og natt med gaggala gaggala gú (islandsk) og kuckeliku (svensk), og dertil redusert søvn.

Noen tredje natt fikk vi (dessverre) ikke med oss, da lå vi på et hotell i Bodø. Men franskmenn, engelskmenn, svensker og finner var forenet i et felles internasjonalt måltid, for å feire at neste morgen ville bli rolig og fin. Liggeunderlag og campingstoler var arrangert i en sirkel mellom igloen og lavvoen, og i midten putret ei gryte med hovedretten, en nydelig Coc Au Vin.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.