Muntlig eksamen, det årlige (absurde?) teater

13. juni 2008 | By einberg | Filed in: eksamen, kompetanse, kunnskap, muntlig, skole, vurdering.

Jeg er ikke involvert i muntlig eksamen i videregående skole, men kan iaktta det fra sidelinjen. Ved siden av mitt kontor er det noen rom som brukes til en kort forberedelse, etter at oppgaven er trukket. Utenfor hvert rom sitter en strikkende/avislesende pensjonist og inne på rommet, med åpen dør, en hardt arbeidende elev. Det er tilgang til «alle» hjelpemidler, men det inkluderer ikke pc (i dette tilfellet).

Hensikten med denne årlige, stiliserte øvelsen er vel å unngå at snille lærere gir for gode karakterer, i og med at eksterne sensorer med sin skarpe vurdering kommer inn og korrigerer skalaen. Det bør helst ikke være for stort sprik mellom standpunkt- og eksamenskarakter. – Skjønt, kanskje spriket skyldes en sprekk?

Hvorfor fortsetter vi med denne målingen av hvor mange fakta elevene klarer å gulpe opp i løpet av 20 minutters tid? For det er jo det vi gjør: ingen klarer å ha særlig nytte av all verdens hjelpemidler i løpte av en kort forberedelsestid, så sant man ikke har fakta oppe i hodet. Gjør vi det i overbevisning om at dette gir det beste bildet av den kompetansen elevene trenger i videre studier og senere arbeidsliv?

Likevel: i diskusjonen om vurderingsform- og innhold er eksterne krefter kanskje verdt å beholde, men muligens i en annen rolle? Høyere utdanning arbeider med alternative vurderingsformer av mange slag, mye av dette bør kunne brukes også i videregående skole. La oss for eksempel tenke oss at muntlig utspørring – sammen med en ekstern sensor – omkring alt eleven hadde produsert i løpet av året telte mye på karakteren. – Eller kanskje bare utspørring rundt utvalgte arbeider? Var det ikke mappevurdering det hette, det som var så hot en gang i tida, før bakstreverne atter tok grep? Akk ja..


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.