Hvordan skal læremidler produseres og selges?

4. november 2012 | By einberg | Filed in: aschehoug, bærbar-pc, bibliotek, bok, brettboka, endring, esa, forlag, konferanse, kunnskap, læremidler, ndla, nettbrett, pedagogikk, skole, teknologi.

Dette er et referat fra en konferanse som ender opp i et grunnleggende spørsmål om hvordan læremidler skal omsettes i Norge. Jeg skriver som privatperson, ikke på vegne av NDLA.

Alt på ett brett

Konferansen «Alt på ett brett» ble arrangert i Sandefjord den 1. og 2. nov av Brettboka.no, ved gründer Olav Reitan. Med god hjelp av VG1 Service og samferdsel ved Sandefjord vgs dro de i land et greit arrangement, der hovedfokus var på markedsføring av Brettboka.

Brettboka er en salgs- og distribusjonskanal for kopibeskyttede pdf-lærebøker fra forlagene, og fins foreløpig bare som en app på iPad. Appen er også en pdf-leser med en del funksjonalitet, blant annet opplesing, markering og kommentering av tekst.

Konferansen skulle være en kombinasjon av presentasjoner av Brettboka, diverse nettbrett, systemer og bedrifter samt utveksling av pedagogiske erfaringer med bruk av nettbrett i skolen. Jeg syns imidlertid reklamedelen fikk litt for stor plass, på bekostning av erfaringsutveksling, noe jeg tror flere var enig i.

Dialogmøte

Siste post på konferansen var et dialogmøte mellom forlag, nettbrett- og app-leverandører, skolebokinnkjøpere og lærere. På scenen satt et panel bestående av representanter fra forlagene Cappelen/Damm, Gyldendal, Aschehoug, og Fagbokforlaget, samt en læremiddelinnkjøper fra Sandefjord vgs.

Forlagene fikk snakke om sine digitale satsinger, og møtet så ut til å bli litt kosete, inntil det kom et par rett-på-sak-innlegg fra salen. En etterlyste læremidler som var tydeligere på sammenhengen med læreplanmålene. Han ønsket seg målene som inngang, slik at han kunne få opp alle ressurser som hørte til hvert mål. Dette ble delvis pratet bort fra forlagshold, med at «naturligvis var bøkene laget etter læreplanmålene».

En annen taler fra salen syntes løsninger som Brettboka var alt for gammeldags, og han etterlyste større visjoner for digitale læremidler fra forlagene enn «flate» pdf-filer. Dette fikk forlagene til å gå i forsvar: de sa at de måtte bruke de kanaler som var tilgjengelige, og de hadde også andre ressurser. Gyldendal innrømmet at deres Smartbok, som ligner på Brettboka, var «retro» («men lærerne likte den»). 

Alle forlagene sa ellers at de hadde større planer på trappene, selv om de ikke ville gå i detaljer midt blant konkurrentene. De var imidlertid samstemte i at problemet med å lage digitale læremidler er at de ikke tjener penger på dem, fordi det er dyrt, og bruken er for liten. De pekte også på at det er store utfordringer med å skulle betjene et utall brukersystemer, og stilte seg spørsmålet om alle forlag skulle være nødt til å utvikle hver sin app for alle plattformer?

Offentlig digital bokhylle?

Det var etter dette at representanten fra Aschehoug sa: «Det offentlige bør lage den digitale bokhylla som innholdet fra forlagene skal inn i». Det ble ingen diskusjon om dette, men de andre i panelet var tydeligvis enige. Hvordan et slikt system skulle ha virket ville ha vært en interessant diskusjon. Jeg kan tenke meg at de ser for seg at vi fremdeles skal ha mange store forlag som lager hver sitt verk, slik at skolene skal ha valgfrihet. De ser nok også for seg en portal med telling av antall elevlisenser.

Forlagene påpekte imidlertid selv at Norge er et lite språkområde, og jeg tror ikke vi vil ha råd til en luksus som tre-fire konkurrerende læreverk i noen fag er, dersom vi skal ha oppdaterte læremidler i alle fag. I en verden i stadig forandring blir levetiden til læremidlene kortere og kortere, og de må utnyttes fullt ut mens de er ferske. Det klarer vi ikke med salg av enkeltlisenser og passordbeskyttelse. Det offentlige bør derfor kjøpe inn læremidler for fri bruk, og som også fritt kan gjenbrukes.

Hvis vi går inn på denne modellen, har vi allerede ei slik «bokhylle» som Aschehoug etterspør, nemlig NDLA. Det trengs ingen telling av bruken, og da forsvinner tusenvis av årsverk til bestilling, fakturering og økonomioppfølging på skoler og i forlag. Disse ressursene kan heller brukes til produksjon av læremidler, og til utvikling og vedlikehold av systemer for tilgjengeliggjøring.

Det er opp til det offentlige å få til en endring av dagens innkjøpssystem, fordi det er de som innkjøpere som bestemmer hva og hvordan de vil kjøpe. NDLA har vist at det er mulig å kjøpe inn og produsere læremidler som legges ut med fri lisens. At det er lovlig, har EFTAs oervåkingsorgan slått fast. Dersom det er mulig å gjøre dette for noen fag, bør det være mulig for alle. Hvis forlagene bare snur litt på tankegangen, vil de se at dette er et stort og interessant marked, men som er grunnleggende forskjellig fra dagens.


2 comments on “Hvordan skal læremidler produseres og selges?

  1. Flott å kunne vere fleire som gjer dei same erfaringane. Vi visste likevel kva vi gjekk til då vi melde oss på denne konferansen, – initiert av forlag og komersielle salskanalar. <br />Det vi likevel bør jobbe for, er fleire møteplassar med ikkjekomersiell deling av erfaringar og kunnskap. Det at så mange melde seg på denne konferansen skuldast nok det store behovet me har for å samlast og dele

  2. EinarB sier:

    Jeg skal ta oppfordringen videre! Etter hvert som NDLA blir enda bedre tilpasset nettbrett, blir vi vel ivrigere til å markedsføre oss der også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.