Diskusjon om vrøvl

13. februar 2008 | By einberg | Filed in: avis, debatt, konstruktivisme, kunnskap, pedagogikk.

Bør vi vende tilbake til den ”gamle” skolen, der en lektor er en lektor, og læring er en ensom og hard aktivitet som definitivt gir et målbart resultat?

Den ærverdige gamle mannen, Alfred Oftedal Telhaug, skriver om ”Pedagogikkens fall” i Morgenbladet den 8. feb. Han hevder at han selv, og den gamle garde av de ”grå, magre lektorene med deres lidenskap for egne fag” nå har fått sin revansj over SV-pedagogikken, der satsing på trivsel, og ansvar for egen læring har ført til forfall, mye på grunn av ettergivenhet og slapphet i systemet. ”De grå” har stundom skrevet brev til Oftedal Telhaug, og klaget over forfallet i skolen, og ”især det konstruktivistiske vrøvlet” (min utheving).

Både Oftedal Telhaug og ”de grå” kan ha rett i mye av kritikken av de siste tiårs skoledrift, men det kan like gjerne komme av at de gode hensiktene ikke har blitt fulgt opp, eller rett og slett sabotert. De før nevnte er imidlertid helt på jordet når det gjelder hva som er oppskriften for en framtidig skole. Vi kan ikke gå tilbake til noe gammelt, når framtiden er digital. Vi kommer ikke utenom å diskutere IKT i skolen, og derfor er det påfallende at Oftedal Telhaug ikke er inne på det temaet i sin artikkel. Digitaliseringen av samfunnet innebærer noe helt nytt og revolusjonerende for oss alle, og vi er nødt til å inkorporere det i skolen. At panikkslagne, retningsville politikere blir med i ropet på gamle løsninger, gjør ikke forslagene noe riktigere, og det er ingen grunn til å være beroliget på nasjonens vegne, dersom Oftedal Telhaug og hans meningsfeller skal få stake opp en ”ny” skolekurs.

Problemet i dag er at så få av de som bestemmer i skolen har peiling på hvilke muligheter som ligger i IKT-mediet, og hvor avanserte databrukere mange unge er. Oftedal Telhaug sier i sin konklusjon at ”alt seriøst faglig arbeid er en dypt ensom sak”, og med det mener han vel at den enkelte må sette seg ned i ro og slite seg fram til en forståelse. Av og til kan det være riktig, men i stadig større grad er det tvert i mot samarbeid som er nøkkelen til framtidig suksess for nasjonen Norge. Den teknologiske utviklingen skjer fort, samtidig som ting er komplisert. Hvis en oppgave krever et årsverk, er det ikke sikkert man har tid til å la en eller to personer fordype seg i den i et halvt eller et år, den krever at et team på 15 stykker løser den i løpet av en måned. Det innebærer at det er den samordnede hjernekraften i en bedrift som avgjør om den overlever eller ikke, derfor trenger man ansatte som er trent i samarbeid.

Det ”samarbeidet” som ofte har vært drevet i skolen, med lærere som satte i gang prosjektarbeid etter å ha sett en video om emnet, kan kalles kvasipedagogikk. Resultatene var ofte faglig grunne, og læringsutbyttet minimalt. I den grad IKT ble brukt, var det ofte med Internett som ukritisk klipparkiv, og til produksjon av overlessede presentasjoner. Feilen lå imidlertid verken i metoden eller verktøyene, men i måten de ble brukt på, det manglende fokuset på læringsmålene, og mangelen på faglige krav fra lærerne. Vi må i større grad premiere de som er flinke, og gi dem utviklingsmuligheter, fordi det er de som vil danne ”the cutting edge” i de bedriftene som i framtida skal delta i en global konkurranse.

Jeg mener at vi i større grad må lære av våre flinkeste unge. Mange av dem jobber på fritida med tema de brenner for, gjennom prosjekter på internett. Da setter de gjerne opp et fillager på en eller annen internettserver, for versjonskontroll av dokumenter. De har på forhånd valgt system, etter inngående diskusjoner om fordeler og ulemper med de ulike versjonskontrollsystemer. Deretter kan de starte samproduksjon, vel vitende om at de arbeider effektivt, og alltid med siste versjon. De fleste av ”de grå” vet knapt hva dette går ut på, og i den grad de produserer felles dokumenter, sender de dem fram og tilbake (som de fleste andre av oss), med den vanlige forvirringen om hva som er siste versjon, og om alle endringer har kommet med.

Ungdom bruker som regel open source-verktøy, og mange er godt inne i operativsystemet Linux. Funksjonaliteten i verktøyene er ofte mye mer avansert enn i de e-læringssystemene som skolene kjøper inn i dyre dommer, men som har et brukergrensesnitt som er så pass enkelt at lærere kan benytte det. (I rettferdighetens navn så må det naturligvis være enkelt, fordi alle lærere skal benytte det, og fordi ikke alle elever er så avanserte brukere som de jeg har nevnt.) Poenget er imidlertid at vi må få inn arbeidsmetoder fra ungdomsarenaen i undervisningen, hvis vi raskt skal komme framover på dette feltet, og hvis vi som nasjon skal hevde oss i konkurransen.

Det må også nevnes at på tross av at mange unge er avanserte brukere, mangler de ofte helhetsforståelse, har store hull i kunnskapen, og de misforstår ting. Det er stor forskjell på de beste elevene, og majoriteten av ungdommene. Søking og vurdering av stoff blir i framtida kritiske egenskaper, og opplæring i dette må prioriteres. Vi har sannelig bruk for flinke fagfolk i skolen, men lærerne må først lære seg å bruke internett og digitale verktøy. Noen er allerede avanserte forløpere, stadig på jakt etter IKT-verktøy som kan gi læringsgevinster, samt nettsteder med godt faginnhold. Ledelsen i skolene må vite å hegne om disse personene, og å bruke deres kompetanse for alt den er verdt.

Jeg vil til slutt vende tilbake til uthevingen i første avsnitt: ”især det konstruktivistiske vrøvlet”. . Jeg mener at det er her Oftedal Telhaug bommer totalt: konstruktivisme er ikke vrøvl! Som jeg har vist, er Norge fullt av ungdommer som bygger egen kunnskap i en rasende fart, og som har tilgang til medlærende som hurtig kan indikere om kunnskapen er riktig, eller de kan umiddelbart teste om det de har laget holder mål. Det dagens ungdom holder på med, er konstruktivisme i praksis, og mange av dem er veldig gode, ja profesjonelle på sine områder. De suger til seg kunnskap fra ulike kilder på nettet, de er flinke til å finne akkurat det de trenger, og til å vurdere om kvaliteten på stoffet er god nok. De produserer programvare, blogginnlegg, diskusjonsinnlegg, videoer, musikk, og så videre. Og ikke minst, og delvis til stor forargelse: de planlegger strategi og samhandling i dataspill. I den grad skolen inspirerer dem, lager de også besvarelser som brukes i fagene, men ofte er kravene der så lave at de ikke orker å levere særlig mye innsats; det blir gjerne et pliktmessig venstrehåndsarbeid. Hvis vi derimot får utnyttet dette potensialet, kombinerer det med store faglige krav, og honorerer resultater som har god kvalitet, tror jeg vi kan overvinne ”den menneskelige dovenskapen”, som Oftedal Telhaug mener vi må ha med i regnestykket.

Innlegget er sendt som et debattinnlegg til Morgenbladet, så vi får se om de tar det inn.


12 comments on “Diskusjon om vrøvl

  1. Her var det mykje interessant!<BR/><BR/>"Vi har sannelig bruk for flinke fagfolk i skolen, men lærerne må først lære seg å bruke internett og digitale verktøy. Noen er allerede avanserte forløpere, stadig på jakt etter IKT-verktøy som kan gi læringsgevinster, samt nettsteder med godt faginnhold. "<BR/><BR/>Heldigvis er det ein del av desse som "tenkjer høgt", eller bloggar om du vil på internett.

  2. Einar Berg sier:

    Jeg er helt enig i at det vil være interessant å bygge opp nettverkt rundt dette, men da bør den gruppen av ungdommer jeg snakker om være med. Og når jeg sier "være med", så mener jeg som lokomotiv, ikke passasjervogner.<BR/><BR/>Spørsmålet er hvordan man kan rekruttere en gruppe elever og studenter som er interessert i å bidra?

  3. Veldig bra innlegg, Einar; håper du får det inn – det er jo så mye snakk om at de vil høre fra lærere i debatten nå …<BR/><BR/>Ideen om å organisere seg for å styrke arbeidet med Web 2.0-ideer er god. Den er godt i tråd med det jeg opplever som et hovedtema i mye annen debatt i "3edubblogosfæren" for tida. Will Richardson har blant annet om hvor utilfredsstillende han opplever det han kaller <A

  4. Jeg sier bare: Amen!<BR/>For jeg har litt dårlig tid akkurat nå c",)

  5. Einar Berg sier:

    Takk for gode tilbakemeldinger!<BR/><BR/>Når du henviser til "drive by training" Jørn, er vel det helt på linje med noe Ingrid Helleve sier i en artikkel på Utdanningsnytt, <A HREF="http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____15844.aspx&quot; REL="nofollow">"Den digitale læringsrevolusjonen må starte innanfrå"</A>. Sitat: "Dette [varige endringar i skulesystemet] kan berre skje gjennom

  6. Personleg praktiserer eg gerilja-taktikk i opplæring av elevar og kollegaer. Eller wow-effekten. Kort fortalt lærer eg bort ting som eg veit andre og kan få bruk for. Sei at eg lærer elev A noko, og når elev B spør om det same så ber eg elev B spør elev A. Dette gjer at elevane vert vane med å spørje og hjelpe kvarandre, det fører og til at "halen" av elevar vert kortare når me jobber med

  7. Einar Berg sier:

    Jeg har holdt meg unna Facebook, så der er vi på linje :-)<BR/><BR/>Tanken med et nettverk er absolutt interessant, men alltid når det er snakk om å lage noe nytt, tenker jeg: er det noe eksisterende som dekker behovet? Hvis man for eksempel ønsker seg en bruksanvisning eller veiledning til et program, er det sjelden nødvendig å lage noe selv, man finner alltid noe brukbart å lenke til på nettet.

  8. arneolav sier:

    Vel talt. <BR/><BR/>Du nemner at dei ikkje drøftar det digitale i innlegget. Det at dei ikkje gjer det, er jo paradoksalt nok ein kraftig måte å kommentere IKT-satsingane i skulane på. I mange slike kommentarar som dette (kronikkar, lesarbrev — berre sjå Lektorlagets nettsider) ligg denne skepsisen til det ukjende og spøkjer i bakgrunnen, meir eller mindre eksplisitt.

  9. Jørn sier:

    Helt enig med Einar i at vi må veie nytten av å starte noe nytt mot kostnaden ved å skulle bidra til det – uansett hva "det" måtte være. Tror også det er dødfødt med opplegg som forutsetter kontinuerlige, gjennomtenkte bidrag på toppen av det enkelte allerede bidrar med gjenom bl.a. egne blogger.<BR/><BR/>Einar skriver også om kritisk masse. For meg er det et relevant begrep generelt i denne

  10. Einar Berg sier:

    Hvis man skulle ha en slik "Unconfernce", er det spesielle verktøy for det, eller er det f.eks. Joomla, Wiki og bortetter som blir brukt?

  11. Jørn sier:

    På <A HREF="http://educon20.wikispaces.com/&quot; REL="nofollow">Educon</A> brukte de en wiki pluss live streaming vi <A HREF="http://ustream.com/&quot; REL="nofollow">Ustream</A> pluss det i amerikansk <I>edublogsphere</I> allestedsnærværende <A HREF="http://twitter.com/&quot; REL="nofollow">Twitter</A>.

  12. Marita sier:

    Bra innlegg, håper det kommer på trykk! Synes du får fram mange viktige poeng, og jeg likte særlig det siste om å overvinne menneskelig dovenskap med IKT og store faglige krav. Da tror jeg vi kan komme langt!

Legg igjen en kommentar til Marita Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.